Min tøffeste prøvelse som leder, og hva jeg lærte

Jeg har i snart 20 år vært daglig leder i Dale Carnegie Norge – et selskap som spesialiserer seg på å hjelpe medarbeidere og ledere til å prestere bedre, også i vanskelige tider med store endringer. Da skulle en kanskje tro at når teamet jeg leder plutselige befinner seg i en uforutsett og krevende situasjon, så sitter jeg på de rette svarene og gjør alle de riktige valgene?

Feil.

Her er fem lærdommer jeg har fått de siste månedene, i det som har vært den desidert tøffeste prøvelsen for meg som leder.

1. Sette ting i perspektiv

Da det i mars tikket inn meldinger fra kunder som måtte avlyse treninger, og vi for alvor forstod at nå står selskapet i fare for å ikke kunne fortsette som før, var det lett å svartmale hele situasjonen.

Det var tungt å ta den nødvendige avgjørelsen om å kutte kostnader, ikke minst fordi det betydde å måtte delvis permittere ansatte. De første ukene med usikkerhet kjente jeg på et voldsomt press og en skyldfølelse, som igjen gjorde at jeg ikke var et så godt forbilde og en så inspirerende leder som jeg skulle ønske.

Det tok noen uker før jeg klarte å «zoome ut».

Jobb er til syvende og sist bare jobb. Alle i teamet er friske, har et innholdsrikt liv utenom arbeid, og ingen ville hatt vansker med å finne en annen spennende arbeidsplass om nødvendig.

Det var først da jeg klarte å se hva verst tenkelig scenario faktisk var og ikke var, at jeg også klarte å se hva som måtte til for at det ikke skulle inntreffe.

Så min første lærdom var noe så banalt som å bruke tre av tilnærmingene Dale Carnegie selv har om å håndtere motgang og uro:

• Spør deg selv hva som er det verste som kan skje, forbered deg på det og forsøk å gjøre det beste ut av situasjonen.
• Bekymre deg ikke for gårsdagen.
• Vær takknemlig for det du har.

Du kan laste ned plakater med alle de 30 tilnærmingene her.

2. Se enkeltindividet

Så jeg hadde fått satt ting i perspektiv og var ikke lenger like bekymret for hva fremtiden ville bringe – Que sera, sera!

Heldigvis er ikke alle i teamet vårt like – langt derifra – og alle håndterer motgang og press på ulike måter.

Noen brukte galgenhumor for å lette på stemningen, mens andre følte at vitser om «sugardating» og å motta ukelønn fra sin partner, var dårlig komisk timing.

Mens noen kjente på en følelse av at «NÅ går toget om vi ikke bretter opp ermene!», kjente andre på en dragning mot roligere dager i skog og mark.

Poenget er at jeg skjønte at her var det ikke en «one size fits all» løsning. Min jobb som leder ble å møte hver enkelt der de var og gi de rom og mulighet til å reagere på sin måte – uansett om det betydde lange Zoom-møter eller sporadiske SMS – samtaler om tørre fakta eller følelsesmessige utblåsninger.

3. Holde seg relevant

Som for så mange andre rundt oss, var det bare en ting som gjaldt for å ikke havne bakpå – innovasjon og digitalisering.

Vi var ikke fremmede for ideen om å tilby treninger og kurs på en digital plattform – internasjonale kollegaer har gjort det i mange år – men det var noe som hadde holdt oss tilbake. Det viktigste var nok spørsmålet om vi kunne levere like stor verdi til kunden uten å møtes ansikt til ansikt.

Nå, etter at hver trener i teamet har gjennomgått en mange uker lang sertifiseringsprosess og vi har fullført våre første digitale treninger, er det et annet spørsmål vi stiller oss. Hvorfor gjorde vi ikke dette tidligere?

Lærdommen min fra dette er enkel. Vi er et fleksibelt team, men må i fremtiden være enda mer fremoverlente med å ta i bruk nyvinninger, og der må jeg som leder være på ballen. «Men det fungerer jo greit sånn som så vi gjør det i dag» og «vi kan se på det, men akkurat nå er det litt travelt» er ikke unnskyldninger gode nok. Det strider dessuten mot det som står på den fargerike kontorveggen vår:

4. Kunderelasjoner

Dette kom riktignok ikke som en overraskelse, da gode relasjoner er fundamentet for hva vi jobber med i Dale Carnegie, men det ble en viktig bekreftelse.

Hadde vi de siste årene kun fokusert på kortsiktig salg, fremfor å bygge nære relasjoner ved å forstå kundens behov og hvordan vi kan levere verdi, hadde jeg ikke kunnet hatt så direkte kundesamtaler som det jeg hadde i vår.

Ved flere anledninger ble jeg kontaktet av kunder som ville høre hvordan det gikk med oss, og jeg kunne være ærlig å si at «Om dere vil vi skal kunne samarbeide videre i fremtiden, må vi sette opp en plan for leveranser nå».

Lærdommen handler like mye om å være tro mot det jeg står for. Vi kommer til å fortsette å være genuint interesserte og bygge langsiktige relasjoner med de vi møter, fremfor raske salg og quick-fix løsninger. Jeg tror virkelig på det vi driver med og ønsker å være med på å skape varig endring hos våre kunder.

5. Et fantastisk sikkerhetsnett

Til slutt vil jeg bare bruke denne muligheten til å si at min tillit og takknemlighet ovenfor velferdsstaten aldri har vært sterkere enn nå. Vi hadde ikke klart å beholde hele teamet om vi ikke hadde hatt muligheten til å delvis permittere når alt var på sitt mest usikre – Vi er heldige og tar det ikke for gitt.

Veien videre

Det har vært noen utfordrende og særs interessante måneder for oss alle – og nå begynner ballen endelig å rulle igjen. Vi er tilbake for fullt og vel så det.

Jeg er stolt over at vi i teamet har klart å stå samlet, holdt motet oppe, støttet og pushet hverandre.

Resultatet er at vi i dag er enda sterke som team, at vi kan tilby digitale treninger for å møte morgendagens behov hos våre kunder, og for meg personlig at jeg har fortsatt å vokse i rollen som leder.

– Ellen