Du har sikkert hørt om «femti, feit og ferdig» tidligere. Uttrykket som, satt på spissen, sier at du etter fylte femti år er så godt som ferdig i arbeidslivet. Ikke bokstavelig talt fordi du er «feit», men fordi det ikke kan forventes at du skal presterer like godt i arbeidet ditt lengre. Hvem ønsker vel å ansette en person som nærmer seg pensjonsalderen og har skrantende helse, når de kan velge en ung og sprek nyutdannet student, som bedriften kan beholde i flere tiår? Hvis en leder har valget mellom å måtte lære opp en person i Excel og Word, eller å få en person med en naturlig forståelse og kompetanse i nesten all slags ny teknologi, så er vel valget enkelt for de fleste? Jeg håper du allerede nå rynker litt på nesen.
Etter mer enn 30 år som yrkesaktiv befinner jeg meg selv i alderen 50+, men jeg føler meg på ingen som helst måte ferdig. Tvert imot kjenner jeg meg mer motivert enn noen gang til å prestere og levere resultater, og for hvert år med nye erfaringer og utfordringer utvikler jeg meg i jobben. De siste 12 årene har jeg jobbet som konsulent i Dale Carnegie og vært trener i 12-ukers programmet Kommunikasjon og lederskap. Jeg har møtt utrolig mange dyktige og inspirerende ledere og medarbeidere, men jeg har også møtt de som ved første øyekast virker nærmest ubrukelige, og de kommer i alle aldere.
Min personlige erfaring er at alt for mange over 50 år ikke får muligheten til å bidra med det de kan, på grunn av ledere som ser seg blinde på alderen. Jeg har hørt historier fra flere femtiåringer som er motiverte og som, sånn som meg, føler at de etter mange år i arbeidslivet er på sitt beste i arbeidet sitt, men som likevel blir oppfordret til å ta imot en sluttpakke. Hvis de så ender opp i den situasjonen at de ikke har en ny jobb før de forlater sin gamle, kan de ofte vente seg en lang og til tider utmattende prosess med å i hele tatt bli innkalt til et intervju til en ny stilling. Det finnes utrolig mye erfaring, kompetanse og stå-på-vilje i disse personene som ikke kommer samfunnet og næringslivet til gode, men som sakte men sikkert glir over til frustrasjon, bitterhet og resignasjon. Det er trist.
Norsk seniorpolitisk barometer
Undersøkelsen «Norsk seniorpolitisk barometer», gjennomført av Ipsos på oppdrag for Senter for seniorpolitikk, belyser hvilke holdninger ledere i norsk næringsliv har til eldre i arbeidslivet. Der kommer det frem at ledere i snitt oppgir 56 år som grensen for når de definerer en arbeidstaker som «eldre», noe som er en positiv utvikling fra 52 år, som var snittet første gang undersøkelsen ble gjennomført i 2003. Et annet positivt funn er at hele 82% svarer at de er helt eller delvis enig på påstanden om at «arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60 år».
Men et paradoks som tydelig kommer frem av undersøkelsen er når ledere blir spurt om hvor godt de ville likt å ansette ulike typer arbeidstakere. Hele 97% svarer at de ønsker å ansette «erfarne arbeidstakere», 84% at de kunne tenke seg «yngre arbeidstakere», mens bare 56% svarer at de ønsker å ansette «eldre arbeidstakere». Hvor er alle disse unge arbeidstakerne med lang erfaring? Og hvis, som nevnt, de over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de yngre, hvorfor vegrer ledere seg for å ansette personer i midten av femtiårene?
Hvordan kan du lykkes og trives bedre i din rolle?
I programmet Kommunikasjon og lederskap fokuserer du på det som er viktig for deg innen relasjonsbygging, struktur, stresshåndtering, kommunikasjon og lederskap – og jobber alltid med reelle problemstillinger i din arbeidshverdag og konkrete mål du setter deg.
En av grunnene kan virke innlysende, og kommer også tydelig frem i et av funnen fra undersøkelsen; En stor andel svarer at en søker til en ledig stilling bør ha 10 år eller mer igjen av sin yrkeskarriere for at personen i hele tatt skal vurderes til å bli kalt inn til intervju. Dette er forståelig, men hvor mange unge arbeidstakere velger i dag å bli værende i en og samme bedrift i over 10 år?
Hva bør ledere tenke på?
Mitt inntrykk er at eldre ansatte ofte føler en sterk tilknytting til sin bedrift og sine arbeidsoppgaver, og at det ikke er noe å si på motivasjonen. Med lang arbeidserfaring har de gjerne bygget seg opp verdifulle nettverk og relasjoner, noe bedriften kan dra stor nytte av. De er fleksible når det kommer til arbeidstid og arbeidsform, og de fleste er åpne for å tilegne seg ny, nødvendig kompetanse.
Dette innlegget er på ingen måte en tirade mot ledere og unge arbeidstakere, eller et forsøk på å overbevise deg om at «alt var bedre før» og at bedrifter alltid bør satse på de medarbeiderne som har flest år i bransjen. Unge arbeidstakere har ofte en bredere og mer intuitiv forståelse av ny teknologi, de kommer med nye ideer og måter å gjøre ting på, og de er oftere enn før høyt utdannet. Men de ansatte som er eldst er (overraskende nok) også de med lengst erfaring, og mens de unge gjerne har en kompetanse som de eldre ikke har, har de eldre også en kompetanse som de yngre ikke har.
For å holde seg konkurransedyktige og innovative har bedrifter godt av en heterogen sammensetning av ansatte, hvor ulike erfaringer og bakgrunner blir utnyttet, og hvor det er lagt opp til samarbeid og læring av hverandre. Så mitt råd til deg som skal ansette en ny medarbeider er å fokuser på personens kompetanse, ikke hvilket årstall personen er født.
Hvis du ønsker å lære mer om blant annet ledelse, kommunikasjon og stresshåndtering, kan du komme på en av våre mange kostnadsfrie workshoper i Oslo, eller du kan lese om vårt verdenskjente program Kommunikasjon og lederskap, hvor du får jobbet mot de målene som er viktig for nettopp deg – uansett hvor i arbeidslivet du befinner deg.
– Grete
Kilder:
Norsk seniorpolitisk barometer 2016: https://seniorpolitikk.no/fag-fakta/forskning-og-utvikling/alederespb2016.pdf
Hvordan kan vi bidra til å du når målene dine?
Lurer du på hvordan vi kan hjelpe deg, ditt team eller selskap til å prestere bedre? Eller ønsker du bare en prat om dine utfordringer på jobben? Fyll inn skjemaet under så tar vi kontakt med deg.
.