Programmer | Informasjonsmøte | Referanser | Om oss | Jobbe hos oss | Medarbeidere | Nyhetsbrev | Kontakt | Knowledge Center | Start

Måndag, 28 Juni 2010
Litt av en overraskelse!

Mukhtar skulle ta seg fri fra jobben på 41-årsdagen sin, men ble i stedet bedt om å hjelpe en venn. Det ble en fødselsdag han sent vil glemme.

Videoen viser overraskelsesfesten. Et skjult kamera viser hvordan dagen endte helt annerledes enn han hadde trodd. Nesten 100 personer deltok, blant annet en person som spiller trompet, et kor, en demonstrasjon og Mukhtars venner. Ideen er hentet fra den New York-baserte gruppen ”Improv Everywhere”, som blant annet står bak ”Frozen Grand Central”.



Dale Carnegies prinsipp nummer 9:
Få andre til å føle seg betydningsfulle, og gjør det oppriktig

Vi ønsker alle å føle oss betydningsfulle. Gi familie, venner og kolleger din fulle oppmerksomhet. Vis at du  bryr deg om dem. Gi andre det du vil at de skal gi deg. Gi ros, vis omtanke, vær til stede og vær lydhør – uten å kreve noe tilbake.

Nå betyr ikke dette at du behøver å planlegge og organisere en ”flash mob”. Tenk heller etter hva du kan gjøre for å få en kollega til å føle seg betydningsfull. Og gjør det allerede i dag!



Kommentarer (0)
Tisdag, 15 Juni 2010
Snart er det ferietid

Snart er det ferietid, og for at du virkelig skal kunne nyte fritiden, bør du allerede nå skaffe deg de rette forutsetningene.

Hensikten med ferie har alltid vært å hente seg inn igjen og hvile. Forhåpentlig vil disse tipsene gi deg de rette forutsetningene for å nyte fritiden og minske haugen av arbeid på skrivebordet etter ferien.

Informer personene rundt deg. I tillegg til å la kollegene dine få vite hvilke uker du blir borte, bør du også informere andre personer du har regelmessig kontakt med. Det kan være alt fra kunder og selgere til forretningsforbindelser i andre bedrifter. Når de vet hvilke uker du har ferie, kan de planlegge når de senest må kontakte deg før du tar fri. Når du så er tilbake på kontoret, vil du ikke bli bombardert av hastebeskjeder fra personer som trenger din hjelp, og du sørger også for at diverse prosjekter og oppgaver blir tatt hånd om mens du er borte.

Unngå utsettelser og vær forberedt. Avslutt så mye som mulig før du tar ferie. Gå deretter gjennom det du ikke rekker å avslutte før ferien, og lag en prioriteringsliste. Listen gjør det enklere for deg å ta fatt på oppgaver og prosjekter i riktig rekkefølge når du er tilbake igjen.

Be om hjelp fra kolleger. Analyser arbeidsmengden, og vurder om det er noen andre som kan hjelpe deg med hastesaker. Skal en kollega være på kontoret mens du er borte, kan du be vedkommende om å gå gjennom beskjedene dine for å hindre eventuelle store overraskelser. Forklar hva som må gjøres, og avtal å hjelpe vedkommende når han eller hun tar ferie.

Organiser talepostkassen og e-posten din – lag en reserveplan. Lag korte beskjeder med informasjon om når du er tilbake, og hvilke andre personer som kan kontaktes i stedet. Det kan for eksempel være kolleger som er igjen på kontoret, eller en annen e-postadresse som kan brukes – hvis du mener det er nødvendig. Tilbyr du andre kontaktveier, kan du unngå at større problemer dukker opp, og du begrenser de mest akutte sakene.
Rydd. Sett av to eller tre timer pr. dag den siste uken til å rydde og gjøre unna de siste punktene på huskelisten.

Samle alt på ett sted. Pakk ned alt som har med jobben å gjøre i en veske. Da har du samlet alt som er arbeidsrelatert på ett sted. Plasser vesken slik at du ser den i ny og ne, men ikke hver dag. Bestem deg for hvor lang tid oppgavene du virkelig må gripe fatt i mens du har ferie, skal ta.

Meldinger på mobilsvar. Gi beskjed til personene rundt deg om/når de kan kontakte deg mens du har ferie. Husk å lese inn på mobilsvar at du er på ferie, fortell når du er tilbake, og si at de gjerne må ringe deg opp igjen da. Dermed reduserer du antall meldinger på mobilsvar, og det blir opp til den som ringer å kontakte deg etter ferien.

Kjøp en liten notisbok. I notisboken skriver du for eksempel ned tanker du ikke ”blir kvitt” i ferien – ideer, tips og andre ting som inspirerer deg. Ofte får vi de beste ideene og tankene når vi har fri og kobler av. Skriver du dem ikke ned, kan de fort bli glemt. Notisboken kan vise seg å bli en gullgruve til høsten!

Planlegg høsten. Sett av en time i uken fra og med uke 34–50, hvor du for eksempel skriver ”møte med M.S.” (møte med meg selv). Dette er en enkel måte å legge inn egentid på i løpet av høsten. Du kan bruke tiden til egen utvikling eller til å lese rapporter eller annet materiale. Du kan også bruke tiden til å komme à jour med oppgaver du ikke har rukket å ta fatt på. Da blir det også enklere å gjøre disse oppgavene, siden du allerede har satt av tid i kalenderen.

Unngå pangstart. Planlegg noen oppstartdager. Avtal for eksempel ikke møter de første dagene du er tilbake på kontoret. Les igjennom e-posten din, strukturer huskelisten og gjør deg sakte, men sikkert klar til å ta fatt på arbeidsoppgavene igjen.



Kommentarer (0)
Torsdag, 20 Maj 2010
Fem mytene om stress



Vanlige oppfatninger om stress:

Erik blir stresset på jobben, men det er bare naturlig i disse dager.

Faktum er at hvis Erik ikke er stresset, så betyr det trolig at han ikke er viktig for bedriften sin.

Løsningen er at Erik arbeider mindre og med færre ansvarsområder – til han har hentet seg inn igjen.

Erik jobber overtid til han har kommet à jour, slik at han ikke blir stresset over alt arbeidet han ligger etter med.

Og Erik tar selvsagt kurs i stressmestring for å lære alt om stress.

Feil. Feil, feil, feil.

Dette mener Alexander Kjerulf. Alexander startet for ca. ti år siden IT-selskapet Enterprise System. I dag arbeider han som foreleser, konsulent og forfatter, og er innehaver av den spesielle tittelen Chief Happiness Officer. Han er nemlig en av de fremste ekspertene på arbeid og lykke, og hvordan vi blir lykkelige på jobben. Han holder forelesninger og workshoper over hele verden, og har blant annet hatt Hilton, DaimlerChrysler og IBM som kunder.

Alexander har laget en liste over de fem største mytene om stress på jobben, og hva du må gjøre for å redusere stresset.

Myte 1: Stress er normalt. Det betyr at du er viktig, og det er bra fordi det tvinger deg til å prestere. Noen mennesker ser ut til å tro at hvis de ikke er opptatt eller har for mye å gjøre, så er de ikke viktige for bedriften. Disse menneskene fråtser i fullpakkede tidsskjemaer, lange arbeidsdager og hauger av arbeid.

Men stress betyr ikke at du er viktig. Det betyr at det enten er noe feil med arbeidet ditt, eller så gjør du ikke en god nok jobb med å tilpasse arbeidsoppgavene til den tiden du har til rådighet. Enda verre er det at det også betyr at du får gjort mindre, siden stressede mennesker er mindre effektive, kommuniserer dårligere og er mindre flinke til å ta gode beslutninger.

Å akseptere stress som normalt er ikke bra for mennesker, og det er ikke bra for bedrifter!

Myte 2: Stress skyldes for mye arbeid. Men hvorfor kan da noen mennesker arbeide 80 timer i uken og ha det bra, mens andre arbeider 30 timer og føler seg stresset?

Alexander mener at årsakene til stress ikke har noe med antall timer du jobber å gjøre. Det er hvordan du har det i disse timene som avgjør om du er stresset eller ikke. Du blir ikke stresset om du så arbeider 100 timer i uken – forutsatt at du har det bra, trives og er stolt av det du gjør. Føler du deg utilstrekkelig, forbigått og ikke nok verdsatt, blir du stresset av å jobbe 30 timer i uken.

Myte 3: Stress kureres ved å arbeide mindre. De fleste arbeidsplasser håndterer stressede ansatte ved å redusere arbeidsbyrden, ansvaret eller arbeidstidene deres. I mer alvorlige tilfeller blir de ansatte sykemeldt.

Ifølge den danske forskeren Bo Netterström, som har studert stress i 30 år, er dette et feiltrinn. Han mener at mennesker som er stresset, i stedet bør få hjelp til å øke sin evne og selvfølelse på jobben. Han mener at fravær fra jobben kan være nødvendig for å behandle de umiddelbare symptomene på stress, men at et langt fravær gjør det stikk motsatte. Når den ansatte kommer tilbake til arbeidsplassen, er han/hun enda mer sårbar enn før. Og det verste scenarioet er at noen aldri kommer tilbake til arbeidet.

Dessuten innebærer mindre arbeid, eller midlertidig fravær fra arbeidet, at de egentlige årsakene til stresset ikke håndteres. Når den ansatte kommer tilbake til arbeidsplassen, eller til ”normale” arbeidsforhold, er ingenting forandret, og stresset vender raskt tilbake.

Myte 4: Stress kureres ved å arbeide mer. ”Ja, jeg er litt stresset på jobben akkurat nå, siden vi har kommet på etterskudd. Hvis jeg står på skikkelig en stund, vil jeg komme à jour, og da forsvinner stresset.”

Nei, det gjør det ikke, hevder Alexander. Og det kommer av to ting:

  1. Stress på arbeidsplassen skyldes ikke at du har kommet på etterskudd. Det skyldes hvordan du har det og føler deg når du har kommet på etterskudd. 
  2. I de fleste bedrifter vil mennesker alltid være på etterskudd med oppgaver. Det er rett og slett for mye arbeid – når du er ferdig med alle arbeidsoppgavene dine, betyr det ganske enkelt at du vil få flere oppgaver og dermed mer arbeid.

Å jobbe lange dager innimellom for å minske arbeidsbyrden eller holde en tidsfrist er OK, men altfor ofte blir denne midlertidige løsningen den nye standarden.

Så løsningen er ikke å arbeide mer for å komme à jour, siden det på de fleste arbeidsplasser er umulig. Løsningen er å være fornøyd med det arbeidet du gjør ferdig, ikke å føle deg stresset over arbeid du ikke fullfører.

Det er ikke meningen at du skal slutte å bry deg, men det er viktig å huske at stress gjør deg mindre produktiv, noe som betyr at du får gjort mindre og blir mer stresset. Dette er en ond sirkel som må brytes.

Myte 5: Stress kureres ved å fokusere på stress. Alexander sier at det typiske innholdet i litteratur og kurs om stress på arbeidsplassen er:

• Hva er stress
• Symptomer på stress
• Helsekonsekvenser av stress
• Hvordan stress motvirkes

En studie som ble gjennomført for noen år siden, viste at mennesker som hadde deltatt på ”antistresskurs”, følte seg mer stresset etter kurset enn personer som ikke hadde deltatt. Alexander mener at fokus på stress ikke er måten å fjerne det på – det er derimot en god måte å skape enda mer stress på. Du skal i stedet fokusere på det som gir deg ro og energi.

Sannheter om stress

Arbeid gjør deg ikke stresset. Å ha det vanskelig på jobben gjør deg stresset. Det er derfor meningsløst å forandre på arbeidstimer, ansvarsområder, prioriteringer eller arbeidsmiljø om da disse tiltakene ikke forandrer hvordan du har det på jobben, selvsagt.

Å delta på et stressmestringskurs vil heller ikke gjøre susen hvis det ikke kan oppnå akkurat dette.

Er du stresset, må du selv ta ansvar. Det er bare du som kan gjøre de nødvendige endringene. Det er bare du som kan sørge for at du går fra angst, utilstrekkelighet eller følelsen av utbrenthet til å føle deg verdsatt, stolt og energisk.

Vil du vite mer om hvordan du reduserer stress? Les Alexander Kjerulfs bok "Happy Hour is 9 to 5
Learn how to Love Your Job, Create a Great Business and Kick Butt at Work
".

Vi anbefaler også Dale Carnegies bok "Slutt å klage – begynn å leve!".

Kilde: Alexander Kjerulf



Kommentarer (0)
Onsdag, 12 Maj 2010
Lære av andres erfaringer

Hva kommer du til å angre på?

Hva angrer de fleste mennesker på mot slutten av karrieren? Hva ønsker de at de hadde lært tidligere?

Et klokt menneske lærer av sine erfaringer. Et enda klokere menneske lærer av andres erfaringer. Den beste måten å besvare spørsmålene på er å spørre mennesker som faktisk har erfaringer.

John Izzo er forfatter av boken The Five Secrets You Must Discover before You Die. Boken er basert på 250 intervjuer han har gjennomført med mennesker i ulike aldrer (fra 59–106), hvor han har bedt dem om å reflektere over sine liv og karrierer. Selv om menneskene han intervjuet hadde forskjellige stillinger, fra den lokale frisøren til den framgangsrike direktøren, var det som kom fram i intervjuene relativt likt for de fleste mennesker. Her er noe av det han lærte om anger og om ting vi ønsker at vi hadde lært tidligere.

Det første han lærte, var at mennesker ikke angrer på det de har mislyktes i, og at de fleste ønsker at de hadde risikert mer. De fleste av oss går rundt og er redde for å mislykkes, men Izzo oppdaget at dersom vi forsøker og mislykkes, så er det faktisk noe vi kan håndtere. Vi er mer tilbøyelige til å angre på at vi ikke forsøkte å realisere en drøm enn på at vi har mislyktes med det.
 
Balansen mellom jobb og privatliv er alltid et hett tema, så det var spesielt interessant å se hva intervjuene kunne lære oss om akkurat dette. Det Izzo oppdaget, var litt komplisert. Mens mange angret på at de hadde vært altfor opptatt av jobben på bekostning av relasjoner og personlige interesser, angret andre som hadde gjort de samme prioriteringene, overhodet ikke på noen ting. Izzo sier: ”Det viser seg at når vi navigerer mellom valget mellom jobb og privatliv, har hver og en av oss en indre stemme som snakker til oss. De som hadde en indre stemme som sa at de ofret for mye, eller ikke var tro mot seg selv, angret en hel del.” Konklusjonen blir at hvis du tror det er ubalanse mellom jobben og privatlivet ditt, så er det trolig det.

I intervjuene snakket mange om betydningen av å lære og vokse gjennom hele karrieren, og mente at jo mer vi lærer, jo mer framgangsrike oppdager vi at vi kan bli. ”I realiteten kjørte disse menneskene seg aldri fast i gamle hjulspor – de forsøkte alltid å lære nye ting av mennesker som var dyktigere enn dem selv.”

Det viktigste Izzo lærte om de tingene vi angrer på, var betydningen av å være tro mot seg selv. ”Når de så tilbake, sa mange av dem jeg intervjuet at de hadde latt seg påvirke altfor mye av andres meninger. De fortalte hvor utrolig viktig det er å følge sin egen definisjon av framgang. Ikke aksepter den nye stillingen eller ta den nye jobben bare fordi andre sier at dette er det neste skrittet du må ta. Spør deg selv om det er det skrittet du vil ta.”

En siste lærdom av disse menneskene er at status og makt ikke er det du vil huske når du ser tilbake. De fleste sier snarere at det var det de ga andre, som ga dem mest tilfredsstillelse.

Källa: Marshall Goldmith



Kommentarer (0)
Tisdag, 4 Maj 2010
Vinn-vinn-resultat

Vulkansk aske har dominert nyhetene de siste ukene, og ført til enorme problemer for passasjerer rundt om i verden. Det er uten tvil den største hendelsen som har rammet flytrafikken siden 9. september 2001. Mens flytrafikken sto stille, ble jeg nysgjerrig på hvordan de involverte selskapene håndterte trykket fra kundene, og jeg ringte British Airways’ kundeservice.

Jeg fikk straks en automatisk telefonsvarer som sa at British Airways’ kundeservice var overbelastet på grunn av enorm pågang, og at dersom henvendelsen ikke hastet, kunne jeg ringe tilbake senere, eller gå inn på hjemmesiden deres. Jeg ventet noen minutter, og bestemte meg for å prøve eksperimentet på et annet flyselskap (som ikke var fullt så hardt rammet av krisen). Så jeg ringte Qantas. Igjen fikk jeg samme automatiske beskjed – kan ikke ta imot samtalen, stor pågang, gå inn på vår hjemmeside etc., men etter å ha ventet en liten stund, ble jeg plutselig satt over til en person.

Jeg innledet samtalen så vennlig og hyggelig jeg kunne. Jeg snakket med ”Vicky”, og spurte hvordan den siste uken hennes hadde vært. Hun ble overrasket over det første spørsmålet mitt, og fortalte at hun hadde jobbet døgnet rundt med å ta imot samtaler og forsøke å hjelpe folk som satt fast på flyplasser rundt om i verden. Jeg kom på at
jeg måtte ha en grunn til å ringe, og spurte derfor om en flyreise senere på året.

Til tross for at henvendelsen min åpenbart ikke hastet, bet hun meg ikke av eller viste noen form for irritasjon, og på slutten av den tre minutter lange samtalen hadde jeg fått sitatet jeg var ute etter. Jeg takket henne for hjelpen, og hun sa: ”Tusen takk for at du har vært så imøtekommende ... Forresten så er dette det beste tilbudet du kan få for denne reisen på den tiden av året. Hvis du vil ha en god plass, er det best at du ringer oss, så kan vi ta det over telefonen. Da kan vi se om det finnes en tilgjengelig oppgradering.”

Jeg forstår at jeg ikke er i samme situasjon som dem som har sittet og fortsatt sitter fast på flyplasser rundt omkring, som har gått glipp av brylluper, ferier, viktige møter osv. Men å la sinne og frustrasjon gå ut over personer som Vicky vil ikke hjelpe dem – jeg vet forresten at hun ikke ville at vulkanen skulle bryte ut, men det gjorde den ... Det er ting vi kan kontrollere og ting vi ikke kan kontrollere. Et vulkanutbrudd er definitivt utenfor vår kontroll. Vi kan derimot velge hvordan vi håndterer situasjonen. La oss ta flyselskapets kundeservice som eksempel. Jeg brukte to av Dale Carnegies prinsipper, som jeg testet og satte på prøve, og resultatet ble positivt.

Prinsipp 13: Innled på en vennlig måte.
Jeg begynte med å spørre Vicky hvordan hun hadde det. Jeg sympatiserte med situasjonen hennes, og var enig i at det hadde vært en ekstremt hektisk periode i hennes bransje. Hvor mange før meg hadde ikke innledet samtalen på følgende måte: ”Jeg sitter fast i Genève, og nå har jeg fått nok av selskapet ditt og måten dere håndterer dette på!” Dette gjør at Vicky går i forsvarsposisjon, og til sjuende og sist hindrer det deg i å få det du ønsker.

Prinsipp 17: Forsøk oppriktig å se ting fra den andre personens synsvinkel.
Jeg tviler på at Vicky vil at folk skal sitte fast i Genève og lengte etter familie og venner. Jeg tviler også sterkt på at hun har lyst til å jobbe døgnet rundt for å håndtere en krise. Begge disse tingene er utenfor hennes kontroll. Det som er innenfor hennes kontroll, er at hun kan hjelpe deg med å få en bedre plass eller ”frequent flyers-poeng” i framtiden. Mitt poeng er at du alltid skal prøve å oppnå en vinn-vinn-situasjon.

Neste gang du er i ferd med å ringe kundeservice i ren frustrasjon, tenk først over hva du ønsker å få ut av samtalen, og tenk så på hvordan du kan opptre for å få et vinn-vinn-resultat!



Kommentarer (0)
Worldwide website »  |   Sitemap »